| Forfatter: | Karin Slaughter |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2010 |
| Antall sider: | 395 |
| Forlag: | Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Skin Privilege/Beyond Reach |
| Oversatt av: | Sønsteng, Gry |
| ISBN/EAN: | 9788204142610 |
| Kategori: | Krim og spenning og Thriller |
Innhentet av begravde familiehemmeligheter
Bare etterforsker Jeffrey Tolliver og hans kone Sara kan befri Lena Adams fra den veven av løgn og brutalitet hun har viklet seg inn i. Men kan de finne sannheten før morderen slår til igjen?
Den unge etterforskeren Lena Adams sitter i arresten. Hun er forslått og sint og hovedmistenkt i en grusom mordsak, der en kvinne ble forbrent til det ugjenkjennelige. Mange mil borte sitter sjefen hennes Jeffrey Tolliver, som blir fortvilet da han hører at hans beste etterforsker er arrestert. Jeffreys kone, barnelegen Sara Linton, er tiltalt i en erstatningssak etter en katastrofal feilbehandling. Hun synes hun har mer enn nok med sine egne problemer og er lei av stadig å høre om Lena og hennes dramaer.
Ulykkelig fortid
Jeffrey innser at han ikke har noe valg. Han må dra for å hjelpe Lena. Og Sara bestemmer seg for å bli med ham. Lena har tidligere prøvd å flykte fra sin ulykkelige fortid i den lille sørstatsbyen Reese, og fått seg et nytt liv som etterforsker i Heartsdale. Når hun nå har vendt tilbake til Reese, befinner hun seg plutselig i en verden av vold, kriminalitet og stoffmisbruk. Ingenting av det hun har opplevd tidligere kan sammenlignes med det hun nå blir utsatt for.
Begravde familiehemmeligheter
Etter en rolig start viser Karin Slaughter deg en verden av vold og rasisme der narkosalg, rasistiske grupper og begravde familiehemmeligheter er hovedingredienser. Lena klarer på utrolig vis å rømme fra sykehuset der sheriffen har lagt henne inn under streng bevoktning. Jeff og Sara har tatt inn på et heller tvilsomt motell, og en natt blir et lik med et rødt hakekors på armen kastet inn gjennom soveromsvinduet deres. Lenas tidligere kjæreste, Ethan Green, soner en lang fengselsstraff. Er han innblandet? Og hva med Lenas onkel Hank? Hvilke hemmeligheter bærer han på? Og hvorfor har den forrige sheriffen flyktet fra byen og bosatt seg langt ute i ødemarken?
Sjokk og forferdelse
Lena er på rømmen fra alt og alle, og befinner seg i huset til sin narkomane onkel Hank. Han er forsvunnet, men på loftet finner Lena et lik. Og Jeff og Sara befinner seg plutselig i sentrum av et morddrama uten mål og mening. De famler i blinde, men er sikre på at dette dreier seg om omsetning av det livsfarlige stoffet metamfetamin. Det hersker utvilsomt lovløse tilstander i byen, og Lena har bare ett budskap til Jeff og Sara: Kom dere vekk fra Reese! Når de oppsøker den tidligere sheriffen, som bor alene i sumpene, får de samme beskjed.
Sannheten er sjelden en varig sannhet hos Slaughter. Du overrumples når du tror du har sett lyset, og overraskes på ny når du er helt sikker. En Slaughter-thriller er heller ikke komplett hvis du ikke er sjokkert og forferdet når du legger den fra deg. Det er du utvilsomt når dramaet i Reese er over.
Av Bernt Roald Nilsen
Rommet var svakt opplyst, i likhet med korridoren. Lena lå i sengen slik Valentine hadde sagt – på ryggen uten å bevege seg. Remmer med borrelåser festet håndleddene hennes til gelenderet rundt sengen. Hendene hang slapt ned, og fingrene rørte ved madrassen. Øynene var lukket, men Jeffery visste ikke om hun sov eller ikke ville åpne dem. Hun var like skamslått som den unge sheriffen hadde fortalt dem. Hun hadde blod på underleppen. Hun hadde et skrubbsår nedover det ene kinnet. Blåmerkene i ansiktet måtte ha hindret dem i å vaske vekk blod og sot; hun så skitten og mørbanket ut.
Jeffrey følte seg målløs. Han ble lettet da Sara tok et skritt frem. ”Lena?” sa hun.
Lena snudde hodet brått mot dem, og sperret opp øynene da hun så at Jeffrey og Sara befant seg i rommet. Hun satte seg raskt opp i sengen og rev i remmene som om hun følte seg truet og trengt opp i et hjørne. Sengetøyet krøllet seg rundt føttene hennes da hun presset dem mot madrassen, som for å komme så langt vekk fra dem som mulig.
”Nei,” hvisket Lena. ”Dere kan ikke være her.”
”Vel, vel,” sa sheriffen og smilte bredt, som om han var fornøyd med seg selv. ”Jeg visste at du kunne snakke.”
”Nei,” gjentok Lena, og overså alle i rommet bortsett fra Sara. Stemmen var giftig. ”Kom deg ut. Kom deg ut herfra.”
”Lena …” forsøkte Jeffrey.
Det virket som om alt hatet hennes ble rettet mot Sara. ”Er du dum? Jeg sa at du skulle komme deg til helvete ut herfra! Nå med en gang!”
Sara ble stående og måpe, og Jeffrey kjente et glødende raseri blusse opp, og han snakket med sammenbitte tenner. ”Ro deg ned, Lena.”
”Kom deg ut!” ropte hun og rev i remmene igjen. ”Få henne ut herfra,” sa hun bedende til sheriffen. ”Jeg skal fortelle deg alt du vil vite, bare få henne ut!”
Det virket som om Valentine ikke visste hva han skulle gjøre. Han nikket mot døren. ”Kanskje hun skulle …”
”Nei,” sa Sara. Hun snakket så lavt at Jeffrey ikke var sikker på om hun virkelig hadde sagt noe, før hun snudde seg mot de to mennene. ”Kan dere la oss være alene et øyeblikk?” Hun så på Jeffrey. ”Vær så snill?”
Sara ventet ikke på svar. Hun tok journalen til Lena fra stativet ved fotenden av sengen og begynte å lese i den som om hun ventet på at de skulle gå. Jeffrey forsto at det var noe hun tvang seg til å gjøre. Hvis hun hadde kunnet knipse med fingrene og forsvinne til et annet sted, ville hun ha gjort det. Han var ikke sikker på hvorfor hun ønsket å bli der.
Lena snakket direkte til Jeffrey for første gang etter at han var kommet inn i rommet. ”Få den helvetes kona di ut herfra. Jeg vil ikke ha henne her.”
