Hund uten grav (Innbundet)

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2022
Antall sider: 464
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202714680
Kategori: Krim og spenning og Thriller
Omtale Hund uten grav

I denne sterke thrilleren av Torkil Damhaug dras leseren inn i en verden der vold og hevn truer, men der også omsorg og forsoning er mulig.

Gina Witt, feminist og tv-kjendis, beundres og hates for sitt aktualitetsmagasin på NRK. En episode om overgrep får fatale følger, og kort etter blir den omstridte programlederen funnet drept i søsterens hjem.

Den tidligere stjerneadvokaten Fred Rivers får vite at det var datteren hans Silje som kom hjem og fant den drepte – og at drapet har en uhyggelig likhet med det han for tolv år siden selv ble dømt for. Han blir ikke kvitt tanken på at også Silje kan være i fare.

Til toppen

Andre utgaver

Hund uten grav
Bokmål Ebok 2022
Intervju

Et kjærlig spill

Torkil Damhaug er aktuell med den nye psykologiske thrilleren Hund uten grav. Den tok tre år å skrive, og inspirasjonen fikk forfatteren blant annet fra flere tv-dokumentarer som fikk ham til å tenke over hvordan historier fortelles.

I Hund uten grav blir den omstridte tv-kjendisen Gina Witt funnet drept i søsterens hjem. Hun har nylig laget en episode om overgrep, og den har skapt sterke reaksjoner. Damhaug forteller at kampen om narrativet og hvordan en historie fortelles og oppfattes, og ikke minst hva den gjør med de involverte, er en viktig tematikk i boken.
– I min nye roman dreier det seg om fortellingen om et overgrep, som blir noe annet når to unge mennesker får en rolle i en dokumentar, der en regissør vil fortelle sin historie. Det er en tematikk som er rundt oss hele tiden, der vi oppfatter verden gjennom fortellinger i stor grad. Det hjelper oss å forstå, men kan også føre til at vi ikke stiller nødvendige spørsmål, tar parti og overser nyanser.

Gjensyn fra Glasshjerte

Forfatteren forteller at det denne gang også dukker opp en gammel kjenning. For til tross for at han ikke tidligere har skrevet om en seriefigur, var Fred Rivers, som vi møtte første gang i Glasshjerte, en karakter han ønsket å skrive mer om.  
– Det er noe veldig fascinerende med en mann som har vært høyt oppe i et statushierarki, for så å bli kastet ut og befinne seg på bunn. En som har måttet gi avkall på så mye, og resignere i forhold til hvordan han blir sett. Det er det store fallet.
Han kunne gitt samfunnet skylden, eller druknet seg i en form for rus, funnet en tilfredshet i å gå under. Men Fred Rivers nekter seg selv sånne fluktveier. Som han selv sier et sted i den nye romanen: han ikke har anlegg for selvmedlidenhet.

Damhaug blir ivrig når han snakker om Rivers, og forteller at der han i Glasshjerte dvelte mye ved det å være på bunn, har Rivers nå kommet et stykke videre på veien. Han ser andre mennesker i øynene, da blir også kjærligheten en mulighet. Men nøkkelen, forklarer Torkil Damhaug, er at han igjen må stå ansikt til ansikt med datteren sin, som han ikke har hatt kontakt med på mange år. Han har sviktet livsoppgaven som er å være far, å beskytte datteren sin. I Hund uten grav får han muligheten til å kanskje rette på noe av det.
– Jeg er veldig opptatt av å balansere det vonde og grusomme opp mot det som er de gode kreftene. Lengselen og dragningen mot kjærlighet, å gi avkall på noe i seg selv for å kunne gi noe til noen andre; jeg vil at det skal være bærende, og settes opp mot den grusomme hevntrangen og blindheten for andre.

Et spill

Damhaug skriver krim rett og slett fordi han liker det. At sjangeren også gir ham mulighet til å legge ut såkalte red herrings – falske spor – gjør det ekstra attraktiv for en forfatter som selv liker å bli lurt.
– Det er noe dypt menneskelig i å like det; å bli overrasket, truffet av det store vendepunktet. Så er det selvsagt et spill, mellom meg og leseren. Jeg har hatt det moro med å gjøre slikt denne gang. Det er mye som er vondt i denne romanen, så å ha et nivå å jobbe med som dreier seg om noe annet enn smerten, det kan være godt for en forfatter. 

Pinocchio-faktoren

Den doble Rivertonvinneren mener det vanskeligste i litteratur er å gjøre karakterene så levende at leserne lever med dem. Men selv etter å ha skrevet i mange år, kan han fremdeles ikke sette fingeren på hva som gjør at det treffer.
– Jeg kaller det Pinocchio-faktoren. Det er det som skjer fra du lager en karakter til den blir levende, noe du som forfatter aldri har helt kontroll over. Det finnes ingen formel å jobbe etter, og jeg er alltid spent på om de lever så godt som jeg ønsker.

Torkil Damhaug drar på smilebåndet når han reflekterer rundt det nesten ubegripelige i at vi som lesere kan sitte og se på disse tegnene på et ark og gi liv til mennesker så de blir nesten så levende som folk vi kjenner og har rundt oss. Den følelsen har han selv hatt mange ganger, både som leser og som forfatter. Og den håper han også mange sitter med når de leser hans siste psykologiske thriller. For noe av drivkraften hans som forfatter, forteller han, ligger i utforskningen av hvem vi er, og hvem vi blir i ulike situasjoner.

Av Sarah Natasha Melbye

Til toppen