Spenningens og stemningens mester
For norgesvennen Jan-Philipp Sendker er nysgjerrigheten den største drivkraften. – Jeg elsker å oppdage nye byer, nye land, nye mennesker. Den dagen jeg slutter å være nysgjerrig, er jeg død, hevder han.
I Kunsten å høre hjerteslag tok han oss med til Burma, og i Ensomhetens språk går turen til Kina og Hongkong. Hva er det med Asia som er så fascinerende?
–Det er et godt spørsmål, og jeg vet ikke om jeg har noe bra svar. Asia er et stort kontinent, men uansett om jeg drar til Kina, Japan, Burma eller Sørøst-Asia, så liker jeg menneskene, klimaet og maten. Kulturen i disse landene er på mange måter annerledes enn den tyske kulturen jeg kommer fra, og det tvinger meg til å stille spørsmål ved mine egne verdier og mitt tankesett. I Asia kan jeg ikke ta ting for gitt, og det liker jeg. Det som er underlig og ukjent er en inspirasjon for meg, sier Jan-Philipp Sendker, som var Asia-korrespondent for det tyske magasinet Stern i mange år før han ble forfatter.
Før og nå
Kina har endret seg mye siden Sendker besøkte landet for første gang i 1995. – Da var Kina fortsatt et fattig land, det var rett før den økonomiske oppgangen. Det var massevis av sykler og heste- og oksekjerrer på veiene, mens i dag er Kina verdens største bilmarked. På den tiden var folk også optimistiske med tanke på politiske reformer, men dessverre går dagens Kina i feil retning politisk.
–Hvordan vil du beskrive Hongkong, og er byen verdt å besøke?
–Hongkong står ved et veiskille. Det var en britisk koloni, men byen var åpen og kosmopolitisk med en fri presse og en uavhengig domstol. Dette er i ferd med å endre seg, og Hongkong blir i stadig større grad en kinesisk by med egne lover – og lovløshet. Men uansett er byen absolutt verdt et besøk. Den er travel og tett befolket, men har også vakre strender og parker. Og så kan du se alt det jeg beskriver i Ensomhetens språk.
Skriver på heltid
Etter å ha vært journalist i mange år, er Jan-Philipp Sendker nå forfatter på heltid. Det er en rolle han trives godt i.
–Som forfatter hadde jeg deadlines og et bestemt antall ord jeg måtte forholde meg til, mens jeg som forfatter kan skrive så mye jeg vil og bruke så lang tid jeg vil – for et privilegium! Jeg gjør mer research enn jeg gjorde som gjorde som reporter. Jeg snakker med folk, lytter til historiene deres, ser, lukter og erfarer stedene, og slik vokser også ideene til nye fortellinger fram, forklarer forfatteren, som i tillegg til Asia har et annet favorittområde.
Drømmelandet
–Norge var lenge mitt Shangri-La. Jeg kom på besøk første gang som tenåring; jeg kjørte motorsykkel og visste ikke hvor mye det kunne regne i løpet av en sommer … Jeg liker den uberørte naturen, vennligheten og gjestfriheten. Planen var å flytte til Norge, finne en norsk kjæreste og bo i Oslo eller Bergen. Jeg begynte til og med å lære meg norsk, men så ville livet det annerledes. Nå gleder det meg stort at jeg har så mange lesere i mitt kjære Norge, sier Jan-Philipp Sendker.
Tekst: Jorid Mathiassen
Til toppen