| Forfatter: | Harlan Coben |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2009 |
| Antall sider: | 384 |
| Illustratør: | Birkelid, Jan Erik |
| Forlag: | Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | The Woods |
| Oversatt av: | Busk, Sissel |
| ISBN/EAN: | 9788204138712 |
| Kategori: | Krim og spenning |
Harlan Coben
I DEN SKOGEN
Originaltittel:
The Woods
Den natten i den skogen for tjue år siden …
Tjue år er gått siden det hendte i den skogen. Siden søsteren hans og tre andre ble brutalt myrdet på sommerleir. To av likene ble aldri funnet, men en seriemorder ble dømt. Etterpå ble livet aldri det samme for statsadvokat Paul Copeland.
Paul har en mørk fortid. Den natten i den skogen hadde han leirvakt, men droppet den for et eventyr med sin ungdomskjæreste, Lucy Gold. Den forferdelige natten kommer til overflaten når et lik blir funnet, og det viser seg at det liket er den ene av de to som ikke ble funnet for tjue år siden. Den andre var Pauls søster – Camille.
Frydefull psykologi
Og så er vi i gang. I den skogen er frydefull lesning for alle som elsker psykologiske thrillere der intrigen er fullstendig uforutsigbar. Harlan Coben gjør nok en gang det mesterstykket å smi sammen mange ulike handlingsløp til ett. Og det helt naturlig. En farget kvinne påstår å ha blitt voldtatt av to hvite pappagutter på et party. Paul presses av foreldrene for å henlegge saken. Samtidig blir Pauls svoger avslørt for svindel med penger som skulle gått til ideelle formål. På toppen av det hele virvles du inn i hva som skjedde i skogen den grufulle natten da Paul mistet både søsteren og kontakten med begge sine foreldre.
Uventede krumspring
Hva skjedde egentlig? Hvem ble myrdet, og hvem slapp unna? Lever Pauls søster? Harlan Coben huker tak i deg på første side og holder deg på pinebenken til siste. For når du tror du vet, vet du ikke. Forbered deg på at nattesøvnen går med til å komme til bunns i mysteriet. For Coben er kongen av fikse finter, og tar deg ved nesen når du minst av alt venter det. Gang på gang. I den skogen er genialt håndverk til siste spikerslag. Så sjokkerende bra at du helst vil dele den med alle du kjenner og rope ut: Lov meg at du leser denne boken!
Av Bernt Roald Nilsen
”Harlan Coben er vår tids mester i å få deg hektet fra første side, bare for å sjokkere deg på den siste.”
Dan Brown
”I den skogen er trolig den aller beste boken Coben har skrevet … en besettende fortelling full av troverdige menneskeskildringer og mørke hemmeligheter.”
Chicago Sun Times
”En kraftfull thriller!”
Sunday Express
”Coben lar deg gjette hele veien til siste side.”
News of the World
”Utrolig spennende … hovedpersonene er troverdige, historien blir stramt fortalt, og rettssalsdramaet danner et skikkelig klimaks.”
Boston Sunday Globe
”Harlan Coben har nok en gang holdt meg våken hele natten … jeg slukte hans nyeste bestselgerroman I den skogen.”
Orlando Sentinel
VI SPANDERER PORTO OG ANDRE OMKOSTNINGER
- DU FÅR BOKEN RETT HJEM, ALLTID MED MAKSIMAL RABATT!
Avbestillingsfrist: 26. januar
Denne boken får du i begynnelsen av februar
| I den skogen | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2010 | |
| I den skogen | |||
| Bokmål | Heftet | 2010 | |
| I den skogen | |||
| Bokmål | Ebok | 2010 | |
”Far pleide å dra tilbake til det skogsområdet,” sa jeg.
Hun snudde seg mot meg.
”Han gikk for å grave.”
”Etter hva?”
”Etter søsteren min. Han sa han skulle på fisketur. Men jeg visste bedre. Han gjorde det i to år.”
”Hva fikk ham til å slutte?”
”Moren min forlot oss. Jeg tror han skjønte at denne besettelsen hadde kostet ham for mye allerede. Han leide inn en detektiv i stedet. Ringte gamle venner. Men jeg tror ikke han gravde lenger.”
”Ikke noe lik, ingen erkjennelse. Dere trengte bevis for å komme videre.”
”Far gjorde det. Jeg mener, jeg var sikker på at Wayne hadde drept henne. Men så fikk jeg se at faren min gikk ut på den måten.”
”Det fikk deg til å tvile.”
”La oss bare si at det holdt muligheten for tvil i live i tankene mine.”
”Og hva med moren din?”
”Hun ble mer og mer fjern. Foreldrene mine hadde aldri noe storartet ekteskap. Det hadde slått sprekker allerede. Da søsteren min døde – eller hva i huleste det nå var som skjedde – trakk hun seg fullstendig bort fra ham.”
Begge ble tause. De siste restene av solskinn døde hen. Himmelen forandret seg til et virvar av fiolett. Jeg kikket ut av vinduet til venstre for meg. Hun så også ut. Slik satt vi, det nærmeste vi hadde vært hverandre på tjue år.
Tidligere sa jeg at årene var blitt fjernet kirurgisk. Nå så de ut til å komme tilbake. Tristheten var tilbake igjen. Jeg kunne se det på henne. Den langvarige ødeleggelsen av familien min etter denne natten var tydelig. Jeg hadde håpet at Lucy hadde vært i stand til å komme over det. Men det hadde hun ikke. Det hadde ikke vært noen avslutning for henne heller. Jeg vet ikke hva annet som hadde hendt henne i løpet av de siste tjue årene. Det ville være for patetisk å legge skylden for den tristheten jeg så i øynene hennes, på den ene hendelsen. Men jeg kunne se det nå. Jeg skjønte hvordan jeg hadde trukket meg bort fra henne den selvsamme natten.
Studentdagboken hadde beskrevet hvordan hun aldri var kommet over meg. Jeg er ikke så innbilsk at jeg tror det var hele årsaken. Men hun hadde aldri kommet over den natten. Hva den gjorde mot faren hennes. Hva den gjorde med barndommen hennes.
”Paul?”
Hun stirret fortsatt ut av vinduet.
”Ja?”
”Hva gjør vi nå?”
”Vi finner ut hva som virkelig skjedde der inne i skogen.”
