Han kysset henne lidenskapelig og lenge, og hun kjente hvordan hånden hans langsomt beveget seg oppover låret hennes. Hun nøt følelsen i noen sekunder, men så seiret samvittigheten.
«Con, du lovet meg!» Hun vred seg løs fra ham og la seg over på siden.
«Jeg er gal etter deg, Sorcha-snuppa. Jeg klarer ikke å tenke på noe annet enn deg – det er helt sant! Jeg skrev til og med en sang til deg i går kveld!» Con strøk henne kjærlig over håret. «Jeg skal hente gitaren min og synge den for deg.» Han spratt opp og løp over sanden.
Sorcha lå helt stille med lukkede øyne. Hun ville innprente seg hvert eneste sekund de tilbrakte sammen, så hun kunne gjenoppleve dem når hun var alene om kvelden, uten ham.
Han var tilbake.
«Jeg har kalt den ‘Min eneste sanne kjærlighet’.»
Hun snudde seg rundt og så på ham da han begynte å synge for henne.
«Å, Con, det er en nydelig melodi. Har du virkelig skrevet den til meg?» spurte hun da han var ferdig.
«Ja. Og jeg mente hvert eneste ord.» Han bøyde seg frem og kysset henne igjen. «Må du virkelig gå?»
Sorcha børstet sanden av kjolen og rettet på håret.
«Det vet du at jeg må – pappa blir kjempesint hvis jeg ikke kommer tidsnok til middag.»
Han la armene rundt henne. «Å, Sorcha … Kom og bo hos meg og vær min elskede,» siterte han fra sangen. «Vi kan ikke fortsette slik, det skjønner du vel. Du er sytten år om noen måneder. Da er det ingen som kan hindre oss i å møtes.»
«Det kan de, og det vet du godt.» Hun la seg inn mot brystet hans.
«Ikke hvis du reiser over havet sammen med meg. Jeg kan ikke bli her så mye lenger. Det er bare på grunn av deg at jeg ikke reiser med én gang.»
«Ikke si det, Con – vær så snill!»
«Jeg er lei for det, men slik er det. Du er nødt til å bestemme deg, Sorcha-snuppa.»
«Jeg vet det. Jeg kommer på onsdag, etter skoletid.»
«Jeg venter på deg i skuret mitt.» Han kysset henne igjen.
«Adjø, elsklingen min.»
«Adjø.»

Til toppen