Mordene på Fleat House (Innbundet)

Forfatter:

Benedicta Windt-Val (Oversetter)

Etter å ha lest Mordene på Fleat House mener nok mange at Lucinda Riley skulle ha skrevet flere krimromaner. Romanen viser hvilken eminent historieforteller hun var.

Mordene på Fleat House er en frittstående krimroman med et nytt, livaktig univers. Den ble skrevet i 2006, men ble aldri utgitt. Internatskolen i fortellingen er inspirert av skolen i Norfolk hvor Lucinda Rileys egne barn gikk – hun bodde selv i dette landskapet da hun skrev sin første og eneste kriminalroman.

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2022
Antall sider: 432
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The Murders at Fleat House
Oversatt av: Windt-Val, Benedicta
ISBN/EAN: 9788202743550
Kategori: Krim og spenning og Krim og mysterier
Omtale Mordene på Fleat House

Mord og hemmeligheter

En 17-årig elev og skolens bølle – Charlie Cavendish – blir funnet død i sengen en morgen på Fleat House, en liten, typisk britisk privatskole i Norfolk.

Hele skolemiljøet er sjokkert, og rektor er ivrig etter å kalle hendelsen en tragisk ulykke. Charlie var en arrogant drittsekk, og undersøkelsene viser at dødelige piller var dødsårsaken. Har noen på skolen byttet ut medisinen Charlie tar hver kveld for å kontrollere sin sterke epilepsi? Eller har han tatt selvmord?

Sympatisk politikvinne

Den lokale politistyrken strekker ikke til, Scotland Yard blir kontaktet, og politiinspektør Jazz Hunter dukker opp på scenen. Hun har hatt sine egne, gode grunner til å si opp jobben, og har dratt til Norfolk for å male, kose seg og finne tilbake til seg selv. Men etter at den tidligere sjefen hennes i Scotland Yard kontakter henne, lar hun seg overtale, og sammen med Alistair Miles, den lokale politibetjenten, prøver hun å trenge seg inn i skolens stengte verden for å sjekke ut hvordan og hvorfor Charlie Cavendish døde. Det skal ikke bli så helt enkelt ...

Flere drap – og forsvinninger ...

Én død blir til to – og så til tre i samme miljø, som tittelen på romanen indikerer. En 14-åring som Charlie har plaget livet av til daglig, forsvinner. En stygg hendelse i fortiden bidrar til at dette er den mest utfordrende saken Jazz har hatt i hele sin karriere, men hun er etter hvert på sporet av en mistenkt. Men Fleat House gjemmer hemmeligheter enda mørkere enn hun først antok, så når snøen dekker landskapet i Norfolk, forsvinner også den mistenkte. Dessuten må Jazz konfrontere sine egne demoner ...

Hvem er skyldig – og hvorfor?

Vi lærer å kjenne både Jazz og familien hennes, i tillegg til flere mistenkte, og tas med på en spennende reise – hvem er skyldig, og hvorfor? Dette er klassisk «lukket rom-krim», men etterforskningen er ikke så enkel, for Fleat House har altfor mange rom, og mennesker som bærer nag. Kanskje det er derfor Lucinda Riley er raus med villspor som gir fortellingen dynamikk og sender den i stadig nye, spennende retninger.

Vi lever oss inn i karakterene

Forfatteren er kjent for å være uvanlig god til å skildre karakterene i sine romaner. Mordene på Fleat House er intet unntak. Vi lever oss inn i både etterforskere og mistenkte, de veves sammen, ikke minst ved hjelp av dialoger, og en aldri så liten dose romantikk er det også plass til. Og hele tiden er selve krimmysteriet i sentrum, slik det skal være i en lesverdig krimroman.

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Bare å glede seg!
Guri Hjeltnes, VG

Andre utgaver

Mordene på Fleat House
Bokmål Ebok 2022
Mordene på Fleat House
Bokmål Nedlastbar lydbok 2022
Mordene på Fleat House
Bokmål Heftet 2023

Flere bøker av Lucinda Riley:

Intervju

Kunne skapt seg et navn innen krim

– I denne krimromanen finner du mye av det du likte i Lucinda Rileys serie De syv søstre. I tillegg beviser forfatteren at hun også kunne skapt seg et navn innen krim.

Jeremy Trevathan, agenten til Lucinda Riley, bruker med god samvittighet store ord når han beskriver manuset som kom for en dag etter at Lucinda Riley døde i juni 2021, som følge av kreft i spiserøret. Mordene på Fleat House er hennes eneste krimroman, og lanseres i slutten av mai 2022. Alle Riley-fans kan bare glede seg til å lese denne krimromanen, som preges av de samme tre stikkordene som snurret rundt i hodet til forfatteren hver gang hun satte seg for å skrive fortellingen om de sju søstrene: Liv – Innlevelse – Inspirasjon.

Bodde selv midt i romanens miljø

– Mor var enormt stolt av akkurat dette prosjektet. Det er den eneste krimromanen hun skrev, men den lojale leserskaren hennes vil umiddelbart gjenkjenne evnen til å beskrive sted, miljø og karakterer. Da manuset ble til, bodde vi i nettopp det vidstrakte, mystiske landskapet som handlingen foregår i. Vi gikk på den skolen som manuset er inspirert av, uten at det skjedde noe så dramatisk i internatene der, sier Harry Whittaker, sønnen til Lucinda Riley, i forordet.

Et minimum av redigeringsarbeid

Sønnen fikk forøvrig et dilemma i fanget da familien bestemte seg for å sende denne romanen ut på markedet: Var det hans ansvar å redigere, tilpasse og oppdatere teksten slik Lucinda selv ville ha ønsket å gjøre det? Etter mange overveielser kom han fram til at mors stemme skulle få være enerådende. Derfor er det bare foretatt et minimum av redigeringsarbeid. Den boken du snart skal lese, er med andre ord Lucinda Rileys eget arbeid fra 2006.

Perfeksjonist med stor utholdenhet

Lucinda Riley var, i tillegg til sitt litterære talent, også kjent for å være en perfeksjonist med skrivedager på opptil 14-15 timer. Hun var nøye med research når romanen skulle planlegges, og besøkte alltid det landet eller distriktet handlingen skulle foregå i på forhånd. Hun elsket å oppdage nye steder som kunne sette i gang fantasien. Fortellingene ble lest inn med mikrofon, før de ble tastet ned, for så å bli skrevet om igjen gang etter gang etter gang.

Sin egen litterære resept

Mordene på Fleat House er full av det Lucinda Riley er så kjent for: Å bygge karakterer rundt en oppslukende fortelling full av familiehemmeligheter. Det som skjer på privatskolen er det vi kaller klassisk, lukket krim; i beste Agatha Christie-stil både drepes og forsvinnes det over en lav sko. I tillegg har forfatteren lagt til en dose kjærlighet, og Jazz Hunter, den kvinnelige etterforskeren, har potensial til å stå støtt som hovedperson i en eventuell egen serie.

Fast plass på bestselgerlistene

Både familie, forlag og litterære agenter er helt overbevist om at Mordene på Fleat House vil bli varmt mottatt av alle Lucinda Rileys fans, og mange flere. Det er en stor begivenhet når en forfatter av et slikt format kommer med ny roman etter sin død. Riley debuterte som 24-åring, og har solgt 30 millioner bøker på totalt 37 ulike språk. Hver gang hun lanserte en ny bok, var en plass på Sunday Times’ og New York Times’ bestselgerliste en selvfølge.

Leserne kommer tilbake gang på gang

Så hva er det da som gjør at leserne kommer tilbake til Rileys bøker gang etter gang? Kanskje de tre ordene liv – innlevelse – inspirasjon ikke bare er Rileys mantra, men også finnes der Riley overlater til leseren å tolke mellom linjene? Hun sa en gang at det beste som har skjedd i hennes litterære liv var da hun bestemte seg for å skrive akkurat det hun ville i stedet for å la seg påvirke av hvilken sjanger som var populær på et hvert tidspunkt. Skrivingen skulle aldri bli en jobb, men en lidenskap og glede. I tillegg var skriving en terapi, som kunne brukes når det dukket opp et problem i hennes liv. Både Mordene på Fleat House og alle de andre praktfulle romanene fra hennes tastatur er eksempler på at en slik innstilling til livet bokstavelig talt er gull verdt.

Av Bernt Roald Nilsen 

Til toppen

Utdrag

På trappen like ved stivnet en liten, pyjamaskledd gutt da han hørte skritt som nærmet seg. I vill panikk dukket han inn i den lille alkoven på avsatsen nedenfor og trakk seg godt inn i skyggene. Hvis han ble tatt på fersk gjerning ute av sengen klokken ti om kvelden, ville han få straff, og han orket ikke flere problemer i kveld.
Stiv som en statue i mørket, med hamrende hjerte og øynene klemt hardt igjen, som om det på en eller annen måte kunne hjelpe ham, lyttet han åndeløst til skrittene som gikk opp trappen bare noen tommer over hodet på ham, og deretter barmhjertig forsvant i det fjerne. (...)

En times tid senere gikk Charlie Cavendish inn på rom nummer syv og kastet seg ned på sengen sin.
Han var atten år, klokken var elleve på en fredag kveld, og han var innesperret som en unge i denne skrothaugen av et kaninhull. Og han måtte stå opp klokken syv neste morgen for å rekke gudstjenesten i kapellet. Han hadde skulket to ganger så langt i denne terminen, og han kunne ikke ta sjansen på å gjøre det igjen. 
(…)
Dette var de tankene som surret rundt i hodet på Charlie Cavendish da han åndsfraværende plukket opp de to pillene han hadde tatt hver kveld siden han var fem år, og grep vannglasset som husmor hadde satt frem til ham.
Han la tablettene på tungen og tok en stor slurk vann til å skylle dem ned med, før han satte glasset fra seg på nattbordet igjen.
I første omgang skjedde det ingenting, og Charlie sukket og fortsatte å gruble over det urettferdige i situasjonen hans. Men så kjente han med ett at kroppen hans begynte å skjelve ganske svakt.
«Hva faen …?»
Skjelvingen tiltok i intensitet og ble ukontrollerbar, og med ett kjente Charlie at halsen hans snørte seg sammen. Panikkslagen og uforstående klarte han å sjangle de få skrittene bort til døren mens han gispet etter luft.

Til toppen