Solsøsteren (Innbundet)

Serie: De syv søstre 6

Forfatter:

Benedicta Windt-Val (Oversetter)

  •  «Formidabel pageturner!» Terningkast 5, Guri Hjeltnes, VG

  • «Nok en formidabel fortelling av Lucinda Riley» May Grethe Lerum, NRK

  • «Verdt sin vekt i tårer» Mari Grydeland, Aftenposten


Bli med Electra på jakt etter sine røtter – fra det pulserende Manhattan og til Afrikas praktfulle, vidåpne sletter!

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 800
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The Sun Sister
Oversatt av: Windt-Val, Benedicta
Serie: De syv søstre
Serienummer: 6
ISBN/EAN: 9788202534035
Kategori: Romaner
Omtale Solsøsteren

Et løfte for livet

22 år gamle Electra lever et privilegert liv på Manhattan bestående av modelloppdrag, luksus og mektige bekjentskaper. Men berømmelsen har en bakside.

Electra kan ikke gå noe sted uten å bli gjenkjent, og prøver å komme over et kjærlighetsbrudd uten at hele verden får det med seg. Hun har få nære venner, og kjenner ofte på ensomhet. Helt siden hun var liten har hun vært den «vanskelige» i søskenflokken, og til tross for familiens kjærlighet, har hun skjøvet dem fra seg. Når faren dør, kommer livet hennes ut av kontroll. Hun døyver sorgen med stadig mer alkoholog utsvevende selskapsliv. Helt til den dagen en ukjent kvinne, Stella, dukker opp på døren og hevder å være Electras bestemor.

Cecilys eventyr

Nå skjer det Lucinda Riley er så fantastisk god til. Hun tar oss tilbake i tid og forteller en parallellhistorie som tar pusten fra oss! Det bestemor Stella har å fortelle, skal dessuten snu opp ned på Electras liv.
I året 1939 reiser den unge Cecily Huntley-Morgan fra New York til Kenya i et forsøk på å reparere sitt knuste hjerte. Hun flytter inn hos gudmoren ved bredden av den vakre innsjøen Naivasha. Cecily skal egentlig bare være i Afrika i noen få uker, men skjebnen vil det slik at hun etter noen måneder sitter alene og avskåret fra omverdenen i et hus i den øde Wanjohi-dalen uten stort å ta seg til, inntil hun en dag finner et forlatt spedbarn. Cecily gir et løfte som vil endre livet hennes for alltid.

En utrolig historie

Cecilys historie og alt den førte med seg for kommende generasjoner er både utrolig, spennende og veldig rørende. Vi elsker dessuten å reise fra Manhattan til de frodige slettene i Afrika og Kenya, og oppleve livet under den britiske kolonitiden der. Lucinda Riley er en mester i å fargelegge miljøer og landskaper, og karakterene hennes treffer oss i hjertet med full styrke.

Bergtar oss

Electra og Cecilys sterke historier veves sammen på uventet vis, og de to kvinnene bergtar oss med sine kraftfulle, men også sårbare karakterer. Electra får en erkjennelse som sitter langt inne, men som er så vakker når den først skjer: Man må våge å slippe nære relasjoner inn i livet sitt for å redde seg selv – og for å kunne gi noe tilbake til andre.
Lucinda Riley er på sitt aller, aller beste i Solsøsteren – og det sier i grunnen alt om denne fantastiske romanen. Du har en uforglemmelig leseopplevelse i vente!

Redaksjonen

Til toppen

Hun overvinner, ja jeg innrømmer det, den mest standhaftige skeptiker med sin fortellerglede og fortellerevne. Det er ikke nobel verdenslitteratur, men dersom vi vurderer boken i sin sjanger, så er dette ukomplisert underholdningslitteratur på sitt beste.
Guri Hjeltnes, VG

Andre utgaver

Solsøsteren
Bokmål Ebok 2020
Solsøsteren
Bokmål Nedlastbar lydbok 2019
Solsøsteren
Bokmål Lydbok-CD 2020

Flere bøker av Lucinda Riley:

Anmeldelser Solsøsteren

Formidabel pageturner!  Terningkast 5

Så er hun er igjen, Lucinda Riley, med en bestselger før den har nådd bokhandlerne. «Solsøsteren» tar leseren på tur og med storm til upper class i Storbritannia, på Manhattan og kolonitidens Kenya. No more, no less.

Cappelen Damm åpner bokåret for sjette gang med Lucinda Riley og nok en formidabel pageturner på 800 sider.

Det er sjette bok i De syv søstre-serien - som bare må sies å være en imponerende skrivemaraton. «Solsøsteren» er feel-good fra første side, selv om det er atskillig alvor underveis. Men trivselsskaperen Riley vet å punche inn miljøer, detaljer, godbiter og parallellhistorier i fortid og nåtid.

Hun overvinner, ja jeg innrømmer det, den mest standhaftige skeptiker med sin fortellerglede og fortellerevne. Det er ikke nobel verdenslitteratur, men dersom vi vurderer boken i sin sjanger, så er dette ukomplisert underholdningslitteratur på sitt beste.

Og rundt den sjette søsteren, 26 år gamle Electra D’Aplièse, har Riley lagt et vell av ingredienser: En svart supermodell, høyreist og eksentrisk. Hun leier en kjempeleilighet på Manhattan, har aldri tatt undergrunnen, hun bestiller bil og hjelp til alt. Og hun pøser på med alkohol og kokain og har sex med de mange menn som svirrer rundt modellens fotooppdrag verden over. Electra vasser i penger og har «alt», men er dønn ensom.

Her er det Lucinda Rileys nøkkelkonsept trer hjelpende inn, letingen etter opphav, formødre og forfedre, samt en pendling mellom fortid og nåtid.

Romanserien «De syv søstre» tar utgangspunkt i mytologien i De syv søstre i Pleiadene, en klynge stjerner i stjernebildet Orion. Riley har selvsagt lagt ut masse detaljer om dette på sin egen påkostede hjemmeside. Electra er vokst opp i Genève på slottet Atlantis (ikke tilfeldig navn), og de seks søstrene – den syvende er «savnet» - er adoptert fra hele verden av en rik eksentrisk forretningsmann, Pa Salt. Etter hans død får søstrene utlevert en konvolutt med underfundige spor til sitt biologiske opphav, og dermed vips - en roman for hver søster, et vinnerformular.

Men det er mer som gjør at Riley har slått til med denne serien. Det er evnen til å skape sammensatte univers, gjennom to parallelle historier og stort persongalleri i eksotiske miljøer og land, fram til nå i Skottland, Granada, Brasil, Frankrike Østerrike, Australia og Telemark i Norge.

Lucinda Riley får pluss i margen for sin research som hun drysser ut fra sin allvitende himmelske fortellerposisjon. Hun bretter virkelig ut lerretene rundt Electra i nåtid og en parallellhistorie 70 år tilbake, New York i 1938, Kenya 1939 og en ny verdenskrig. Cecily Hunter-Morgan, datter av en styrtrik forretningsmann i New York, sendes med knust hjerte til en festglad gudmor som skal ta hånd om henne i Kenya.

Skildringene av amerikansk og britisk overklasse er fascinerende nok, men nedslaget i kolonimiljøet i Kenya er best. Her er en nådeløs skildring av cocktailparties, skjørlevnet og hvit arroganse, men også av kvegfarmere som sliter og respekterer de lokale stammene. Og en spennende ungkar med nære venner blant masaiene. Nuff said.

I blant glir det for raskt og overflatisk, mekanisk og til tider irriterende sømløst. Dessuten er den i lengste laget med sine nesten 800 sider. Merkelig også at Riley som snekrer fortellinger rundt sterke og karismatiske kvinner, får sine bøker utgitt med ansiktsløse kvinner på omslagene, gang på gang.

Men her er rikelig hjerte og smerte, drama, floskler og klisjeer og alt som hører sjangeren til. Og trivsel og susende sjarm i overflod.

Guri Hjeltnes, VG

 


Nok en formidabel fortelling av Lucinda Riley

Når norske lesere i dag får servert den sjette fortellingen om Solsøsteren, hungrer lesere over hele verden etter den aller siste romanen om de syv jentene mystisk Pa Salt adopterte.

Hver bok er et klisjébonanza, men bare et naturtalent av en forteller evner å både tøye og tøyle dem slik Riley gjør.

Alle hemmelighetene til Pa Salt har pirret både søstrene og leserne gjennom serien, og er selvsagt motoren i en for lengst avslørte suksessformel: La to historisk, geografisk, kulturelt og eventuelt sosialt ulike skjebneveier løpe sammen, slik at den moderne hovedpersonen finner ny tilhørighet, romantikk og livslykke gjennom kontakt med sine røtter og sin uventede arv.

I «Solsøsteren» er turen kommet til rebelske Electra. Hun kaller seg selv en «svart sjiraff» og rager med sin supermodellstatus og 184 centimeter høye skikkelse i ethvert sosialt terreng. Hun fikser og trikser og sjonglerer både sitt utsvevende sexliv og like aktive rusmisbruk, omgitt av ikke alltid like nobelt motiverte «hjelpere».

Inn i luksus- og kokaintåka kommer brått en ny assistent, Mariam. Hun er vakker, sympatisk og praktiserende muslim som attpåtil er av kongelig slekt etter den tidligere sjahen av Iran.

Like brått står en 187 centimeter høy bestemor i døren, og så eskalerer både rusbruk og fortellingen om Electras opphav.

Bruker historiske drama
Reisen går tilbake til 1939, og to av de mest legendariske sosietetsmiljøene: Først til New Yorks Manhattan-fiff med familier som Vanderbilt, Mrs. Roosevelts gryende feministiske samlinger, og også kampen mot rasisme og for borgerrettigheter.

Så virvles vi videre til Nairobi, Kenya og en salig blanding av faktisk historie og fiksjon.

Lucinda Riley plasserer ganske så elegant sin leser på første rad når famøse mord og historiske kjendis-tragedier inntreffer.

Etiske minefelt
Bokens hovedtematikk, rusmisbruk og selvmord, speiles i begge fortellingene. Skildringen av Electras tilfriskningsprosess er nok en smule søtladen og naivt positiv, men ellers skapes troverdige skildringer av så vel modelljobbing som fattigkvarterene rusbrukere dør av aids fordi de deler på sprøytene.

Riley er på samme tid konservativ og freidig i sin omgang med mange ømtålige temaer. Aktuelle temaer som kjøttskam og veganisme basert på dyreetiske valg er også berørt i begge historiene, selv om dette neppe var mye fokuserte tema i 1940-årenes Kenya.

Forfriskende original
Dette verket, som de fleste av Rileys bøker, røper en stor pasjon for historie og research. På sitt beste vever hun små og kuriøse detaljer fra sted, kultur og tidsepoke inn i en kontekst som faktisk gir leseren et godt inntrykk av verdensbildet de ulike karakterene eier.

Selvsagt må det finnes anakronismer når målet er å skape identifikasjon hos en moderne leser, men selv om man ser utenfor denne sjangeren, er det ikke mange forfattere som ville klart å forme så mange og ulike miljøer på en gjennomført medrivende og levende måte.

Her ligger da også nøkkelen til sjangerens internasjonale suksess: alle finner sin «hjertesak» i tillegg til den obligatoriske romantiske hjerte-smerte-fortellingen. Sistnevnte er dog ofte forfriskende original – Riley våger oftere enn konkurrenter som Jojo Moyes, Kate Morton og Victoria Hislop å bryte med sjangeren ved å snyte sin nåtids-heltinne for Mr. Right og happy endings.

Rileys originale språk er muntlig, levende og for sin sjanger ganske variert. Oversetter Benedicta Windt-Val kan ikke klandres for at boken på norsk mister både sug og glød i sammenligning med den engelske originalteksten; klisjeer klinger kanskje rett og slett bedre på engelsk?

Universell hverdagsetikk
Boken inneholder mye dialog og et rikt persongalleri, og sidetallet er nesten 800, men er så lettlest at ikke engang anmelderen føler trang til å kreve ekstra honorar for lang tekst.

En utfordring i den Rileyske skrivestue har vært de mange overgangene, både innenfor samme tidslinje og vekslingen mellom disse. Bortsett fra en klumsete transportetappe på noen få sider mellom 1941 og 1945, fungerer flyten denne gangen noenlunde godt.

May Grete Lerum, NRK 

 



Bokanmeldelse: Verdt sin vekt i tårer

Du må være en kald fisk for ikke å bli rørt av denne tårepersen av en historie. Men hvis du ikke orker muskuløse overkropper og toppmodeller på rehab, bør du styre unna.

Å lese Lucinda Rileys bøker, når man egentlig ikke er en person som vanligvis leser historisk-romantiske romaner, er litt det samme som å bli overtalt til å ta den store vannsklien som voksen.

Når man først er overtalt, og hopper uti, går de 796 sidene unna i en fei. Man blir helt revet med, følelser man ikke vanligvis er i kontakt med, velter frem. Det er både moro, spennende og barnslig. Når turen er ferdig, er man klissvåt. I ansiktet, altså, fordi man selvfølgelig begynte å hulkegråte på slutten.

Kokain-sniffende toppmodell
Dette er Rileys metode, å gi leseren katarsis for pengene. Du vet; begrepet fra Aristoteles tekst «Om diktekunsten», som beskrev at tragedien ga betrakteren en følelsesmessig reaksjon som førte til renselse. Tenk litt på det, neste gang du leser Riley. Det føles relevant.

Solsøsteren er altså nest siste bok i sjubindsserien om de seks adopterte D´Áplièse-søstrene, som én etter én får kunnskap om sitt biologiske opphav. Familienavnet er et anagram til stjernebildet Pleiadene (The Pleiads), kjent fra blant annet gresk mytologi, og i Solsøsteren er Electra hovedpersonen. Hun er en alkoholisert kokainsniffende toppmodell, med dertil manglende empatiske evner og selvinnsikt.

Romantiske forviklinger
Det er en bragd at Riley klarer å lime leseren til en historie som i tillegg til en usympatisk hovedperson også har et plott som i utgangspunktet er full av klisjeer. Mennene har muskuløse overkropper, kvinnene dåner i vei, og hovedpersonene snakker stadig ut i luften med seg selv – eller til noen flodhester. Vi må nemlig tilbake til kolonitidens Kenya der «ex-pats» lever i sus og rus, for å nøste opp i Electras familiefortid.

Solsøsteren er et overflødighetshorn med fargerike skildringer, romantiske forviklinger, fortvilende familiedramaer på nærmere åtte hundre sider. Her er flere forlatte spebarn og skadeskutte elskere, i både direkte og overført betydning, og Riley slenger i tillegg inn en løve på menneskejakt for å få opp pulsen på de treigeste av oss.

Obama som litterær figur
I den nåtidige delen av historien dukker også Obama opp sammen med vår heltinne, og så knyttes fortidens raseopptøyer og familiesynder sammen med nåtidens politiske situasjon, knirkefritt.

Riley selv kaller bøkene sine for biografisk fiksjon, men ikke selvbiografisk fiksjon som er så populært om dagen. Hun inkluderer en litteraturliste bak, og lange takkeord til researcherne.

Som tidligere er boken elegant og stødig oversatt av Benedicta Windt-Val (MNO). Hun er veldig god på flyt i dialoger, som det er mange av. Men «minimal wardrobe» er ikke det samme som «minimalistisk garderobe», der det første henspiller på antallet klesplagg, det andre mer en stilretning.

For dem som orker å lese på engelsk, er det å anbefale. Kontrasten i Rileys veksling mellom amerikansk engelsk og britisk koloni-engelsk er av helt naturlig årsaker borte i oversettelsen, og det er en av grunnene til at originalteksten hennes føles litt rikere å lese.

Mari Grydeland, Aftenposten

Til toppen

Intervju

Sikter mot stjernene

–Jeg var livredd for at Electra skulle ta meg i en retning som jeg ikke hadde forventet. Temaet i Solsøsteren er litt kontroversielt. Men det eneste jeg kunne gjøre er det samme som jeg alltid gjør – å følge hennes ledelse. Og å være modig.

Dette røper suksessforfatter Lucinda Riley om arbeidet med sin nye roman, Solsøsteren. Electra er den sjette og yngste av søstrene, og hun var ikke den letteste å skrive om, innrømmer Riley. Men resultatet ble fantastisk, og Solsøsteren er allerede omtalt som den aller beste boken i serien De syv søstre.

Ildfulle Electra

Electra har, som sine søstre, navn etter en stjerne i den kjente stjernehopen Pleiadene. Navnet betyr skinnene og flammende. Mennesker med navnet Electra har etter tradisjonen kraftfulle personligheter; de er kreative, modige, og noen ganger aggressive. –Jeg visste at denne karakteren skulle være ildfull og energisk, så navnet Electra passet perfekt, sier Riley.

Electras potensial

Livet er ikke så lett for Electra når vi først møter henne i romanen, til tross for at hun har all den rikdom, skjønnhet og berømmelse man kan drømme om. Temperamentet og stoltheten hennes har kommet i veien for nære relasjoner, og hun bøter på ensomheten med en utsvevende livsstil. Men – så skjer det noe. Electra får kontakt med bestemoren Stella, og et nytt kapittel åpner seg i livet hennes. For oss lesere er det fantastisk å følge Electras vei til selverkjennelse gjennom boken, og se at hun utvikler sitt fulle potensial.

Vakre Afrika

Electras livshistorie og biologiske røtter går tilbake til de vakre, åpne slettene i Kenya i Afrika. Her blir vi kjent med unge Cecily og hennes utrolige skjebne. Forfatteren har selv reist og opplevd området hvor Cecily bodde. Her slo britene seg ned fra 1920 og levde side om side med urfolket masaiene, helt til den britiske kolonitiden tok slutt i 1964. Britene var kjent for en hedonistisk livsstil der det flommet champagne i glassene til langt på natt.
–Cecily i Solsøsteren blir kastet inn i denne underlige sosiale settingen i 1939. Hun er ung og naiv, men etter hvert forstår hun «spillereglene», forteller Riley. Flere av karakterene i romanen er basert på virkelige personer, og det var nok av skandaler og eventyr blant dem!

Spennende kultur
Solsøsteren gir oss også spennende innsikt i masaienes gamle kultur i Kenya.
–Det var omtrent like krevende å gjøre research på masaiene som på urbefolkningen i Australia. Mesteparten av det som er skrevet om dem, er gjort av de hvite nybyggerne. Den moderne verdenen har gjort det vanskelig for masaiene å holde på sitt levesett, så i Solsøsteren ønsket jeg å vise et glimt av denne edle kulturen slik den en gang var, sier Riley.

Tapre menn og kvinner

Fra Afrika følger vi historien tilbake til vår egen tid i New York, hvor bydelen Harlem og kampen for borgerrettigheter og likhet mellom svarte og hvite står sentralt.
–Jeg ville at Electra skulle lære om borgerrettighetsbevegelsen og om de tapre mennene og kvinnene som banet vei for rettighetene hun tidligere hadde tatt for gitt. Vi må aldri glemme at fremgangen de siste 100 årene skyldes at vanlige mennesker kom sammen og kjempet for det de trodde på. Historiene deres er både ærlige og inspirerende, sier Lucinda Riley.

Redaksjonen

Til toppen

Utdrag

Det var ikke et menneske å se i vestibylen på denne tiden av døgnet, men nattportieren viste dem opp på rommet deres. Da døren lukket seg bak dem, kastet Cecily et blikk på sengen før hun så bort på Bill. Plutselig syntes hun at den virket altfor liten til å romme dem begge to.
«Å gud, dette karnevalet har vært langt mer utmattende enn en hel dags jakt ute i bushen,» sa Bill og tok av seg jakken og skjorten, fulgt av buksene.
Cecily satte seg på den andre siden av sengen, med ryggen til ham, og tok ærbart av seg skoene og deretter draktjakken.
En hånd la seg på skulderen hennes.
«Hør her, hvis dette er for ukomfortabelt for deg, kan jeg alltids sove i pickupen.»
«Å nei, det går helt fint.» Cecily reiste seg for å åpne kofferten og finne frem nattkjolen. Hun hørte at det knaket i sengen bak henne da Bill la seg under teppene.
«Jeg skal ikke se, jeg lover,» sa han og snudde seg bort.
Cecily rødmet voldsomt, tok av seg skjørt og bluse, underkjole og bh, og skyndte seg å trekke nattkjolen over hodet.
«Milde måne! Du ser ut som du er hentet rett ut av en Jane Austen-roman,» sa han da hun smøg seg ned i sengen ved siden av ham. «Med tanke på den … situasjonen du befinner deg i, synes jeg ikke det virker helt passende å gjøre det man vanligvis gjør på en bryllupsnatt. Derfor sier jeg bare god natt, Mrs. Forsythe, og sov godt.»
Bill kysset henne på pannen og la seg med ryggen til henne. Etter bare noen sekunder begynte han å snorke lett. Cecily lå der og lyttet til regnet som trommet mot taket på hotellet og vindusrutene.
Og ønsket bare at hun kunne gjøre det folk vanligvis gjorde …

Til toppen

Om forfatter Lucinda Riley

Lucinda Riley er født i Irland. Etter en tidlig karriere som skuespiller, skrev hun sin første bok i en alder av 24 år. Orkideens hemmelighet ble hennes internasjonale gjennombrudd.

Serien hennes om De syv søstre forteller historien om syv adopterte søstre, og er løselig basert på mytologien rundt stjernehopen med samme navn. Rettighetene til en tv-serie er solgt til et produksjonsselskap i Hollywood.

Lucinda bor sammen med mann og fire barn i North Norfolk i England og West Cork, Irland.

Til toppen

Bøker i serien