CeCe er på mange måter en motpol til sin søster Star – hvordan fant du stemmen hennes?

– I utgangspunktet var CeCe absolutt den søsteren jeg var mest nervøs for å skrive om. Jeg var redd leserne skulle ha dannet seg en negativ oppfatning av henne før de kom så langt som til å lese Perlesøsteren, for hun virker kontrollerende og brysk.

I Skyggesøsterenopplever vi sammenbruddet i forholdet mellom Star og CeCe fra Stars synsvinkel. Men som CeCe understreker, er det alltid to sider ved en sak, og Perlesøsteren er hennes fremstilling av historien. Det var en åpenbaring å skrive om CeCe. Hun har et helt unikt og svært interessant perspektiv på livet. Hun omtaler alltid seg selv som en dust, men det er bare på grunn av dysleksien.

I virkeligheten er CeCe svært begavet, morsom, talentfull og svært, svært ekte. Da vi møter henne, er hun så sårbar og full av tvil på seg selv, og jeg tror aldri jeg har følt en slik trang til å beskytte en litterær person som jeg gjør overfor CeCe.
 

I utgangspunktet var CeCe absolutt den søsteren jeg var mest nervøs for å skrive om.

Hva er sammenhengen mellom den fjerde søsteren, CeCe, og den mytologiske motparten hennes?

– Celaenos mytologiske historie og personlighet er den av De syv søstrene som er dårligst dokumentert, noe CeCe også selv påpeker. Så jeg tok det lille som fantes av legenden om Celaeno og slapp henne løs så hun kunne skape sin egen skjebne i Australia, som ikke bare er mulighetenes land, men ironisk nok også et sted der legendene om De syv søstrene holdes høyt i hevd, og jentene beundres og respekteres i aboriginenes kultur.
 

Hva drev deg til å skrive om Australia?

– Det var det eneste kontinentet jeg aldri hadde besøkt før, og det var kanskje på grunn av de samme underbevisste sperrene som gjorde at CeCe heller aldri hadde vært der – jeg er like redd for edderkopper som hun er. Men da jeg kom dit, ble jeg fullstendig bergtatt av landskapet, spesielt av Never Never rundt Alice Springs, og av historien og menneskene.

I Perlesøsteren har jeg bare skrevet om en bitteliten del av dette enorme og utrolige kontinentet. Det er så mye mer å oppdage, og jeg håper at jeg får anledning til å komme tilbake igjen.
 

Hva ble du mest forbauset over da du besøkte Australia?

– En av de viktigste kildene mine når det gjelder mytene om Pleiadene, har vært Munya Andrews’ The Seven Sisters of the Pleiades. Andrew selv kommer fra Kimberleyregionen i Vest-Australia, så det var en stor opplevelse å se opprinnelsesstedet til disse historiene som er blitt overlevert muntlig gjennom tusenvis av år.

Jeg visste at De syv søstrene er viktige i aboriginenes kultur, men den beste overraskelsen var å se at de er en så fullstendig innarbeidet del av hverdagslivet. Når jeg gikk gjennom Alice Springs, så jeg henvisninger til søstrene overalt. For meg var det nesten som å komme hjem, og jeg ble like overveldet og betatt av Never Never som CeCe.
 

da jeg kom dit, ble jeg fullstendig bergtatt av landskapet

CeCe lærer om aboriginenes tradisjoner og kultur av Chrissie. Hvordan var det å skrive om de vanskelige spørsmålene om rasisme og kolonisering av Australia?

– Det har aldri vært min hensikt å komme med politiske eller sosiale erklæringer – det er personene selv som forteller meg historiene og opplevelsene sine, og jeg skriver dem bare ned. Australia er et land fullt av motsetninger – det er fortsatt ungt og i ferd med å oppdage seg selv, akkurat som CeCe.

Mens jeg arbeidet med forundersøkelsene, leste jeg mange historiske beretninger om hvordan det har vært å leve i Australia fra koloniseringen i 1788 frem til i dag, og jeg har også lest om den 50 000 år gamle arven fra aboriginene og Torres Strait Islander. De to personene Camira og Alkina er basert på disse historiene, mens deler av Kittys liv er hentet fra de imponerende skildringene av de sterke, flotte pionerkvinnene i ødemarken, som ble brakt til Australia av ektemennene sine, og som måtte skape seg en tilværelse i et barskt og brutalt landskap.

Jeg beundrer hver eneste en av dem som grep sjansen til å få et bedre liv, og gikk om bord i en båt til Australia. Det krever et stort mot og en sterk vilje å reise til den andre siden av kloden og gå inn i det ukjente.
 

Du har nevnt tidligere at det er en usynlig handlingstråd vevet inn i alle bøkene. Kan du gi oss et hint om hva som ligger skjult i Perlesøsteren? Hva bør vi holde utkikk etter i fremtidige bøker i serien?

– Det ligger skjulte spor i alle bøkene, og hver dag får jeg spørsmål og teorier fra leserne mine om hvem Pa Salt er, og hvor den «savnede» søsteren kan befinne seg. Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte noen av dem! Den overordnede handlingen er utarbeidet i detalj i en fil som er godt skjult. Det er bare seks mennesker på jorden som kjenner til slutten. Jeg måtte skrive den ned til produksjonsteamet som arbeider med TV-serien om De syv søstrene.
 

Ja, for mens du skrev Perlesøsteren, inngikk du en avtale med et produksjonsselskap i Hollywood om en TV-versjon av serien om De syv søstrene.

– Serien er kjøpt opp av produksjonsselskapet til Raffaella di Laurentiis, men prosjektet befinner seg fremdeles i de innledende stadiene. Det er modig gjort av produksjonsselskapet – de har en stor jobb foran seg, ettersom serien omfatter så mange steder og tidsepoker, men jeg stoler helt og fullt på at de vil klare å overføre søstrenes historie til skjermen.
 

Forholdet mellom CeCe og Chrissie er svært skjørt og sammensatt. Kan du fortelle oss mer om CeCes vei til å finne ut hvem hun selv er?

– Da CeCe legger ut på reisen til Australia, er det første gang i livet at hun drar noe sted uten Star. Det var fascinerende å skrive om utviklingen av forholdet hennes både til Ace og Chrissie, som er to svært forskjellige personer, men som begge henter frem ulike fasetter ved henne. Ace gir CeCe selvtillit og vennskap, og Chrissie hjelper henne med å bli klar over hvem hun er, hvor røttene hennes befinner seg, og hva det virkelig innebærer å høre til et sted. Hele veien gjennom boken strever CeCe med sin egen identitet, slik vi alle gjør på hver vår måte gjennom ulike faser av livet vårt.
 

Kan du fortelle litt om den femte boken i serien, Tiggys historie?

– Tiggy er den mest åndelige av søstrene – hun omtaler seg selv som et «snøflak», og hun godtar at søstrene opplever holdningene og de ofte svært så nøyaktige forutsigelsene hennes som underlige og foruroligende. Som så mange andre med tilsvarende «gaver», lurer Tiggy av og til på om klarsynet hennes også er en forbannelse, siden det hele tiden skaper vanskeligheter for henne. I Månesøsteren beveger vi oss opp i det majestetiske, skotske Highlands, til en vill og snødekt eiendom der, med et fascinerende utvalg av lokale beboere som tar henne til seg. Tiggys reise tilbake til sin egen fortid vil også føre henne til heten i Granada i Spania, der det praktfulle slottet Alhambra gir utsikt mot de syv hellige hulene i Sacromonte, som ofte gjenlyder av flamencorytmer …
 

Skrevet av: Trude Løtvedt