Sarah-Jio-Kamelia-intervju
Sarah Jio. Foto: Nina Subin

Sarah Jio har latt sin anglofile side få fritt spillerom i Den siste kamelia. At boka føles litt som Downton Abbey tar hun som et stort kompliment.

Den siste kamelia finner sted i England. Hva inspirerte deg til å legge handlingen til den engelske landsbygda?
– Jeg har lengtet etter å reise til den engelske landsbygda. Forfedrene mine er engelske, og bestemor Cecelia var stor fan av britisk litteratur og kultur. Så dette er noe jeg har hatt lyst til i lang tid.

Det er vanskelig å ikke se for seg karakterene fra Downton Abbey når man leser Den siste kamelia. Er du fan av den britiske TV-serien?
– Så gøy! Jeg elsker Downton Abbey, så dette er et stort kompliment. Boka mi passer for alle som liker Downton Abbey-universet.

Hvem er favorittkarakteren din i boka?
– Det er Flora, tror jeg. Jeg elsker lidenskapen hennes for botanikk, og eventyrlysten hennes. Jeg beundrer hvordan hun hoppet på et skip til England helt alene, da verden sto på randen av krig. Det er ganske modig!

Den siste kamelia har en mørkere og mer mystisk side enn de tidligere bøkene dine. Var den vanskeligere eller lettere å skrive?
– Den var vanskeligere på mange måter, deler av boken har noen mørke, vonde temaer. Særlig scenene fra Addisons fortid. Jeg planla det ikke sånn, det bare kom da jeg skrev. Det føltes riktig.

Krevde denne romanen mye research på botanikk? Er det et tema du liker?
– Absolutt! Ideen min om en perfekt dag er å bruke en hel lørdag på å plante og så. Jeg elsker også kameliablomster, har alltid gjort der. Så hage-settingen i boken appellerte veldig.

Mange av romanene dine tar oss tilbake til 1930- og 40-tallet. Hva er det som fascinerer deg med denne perioden?
– Jeg elsker disse tiårene, takket være moren og bestemoren min. De fikk meg til å se flere gamle filmer enn noen andre tenåringsjenter. Til gjengjeld ble jeg så betatt av musikken, stilen, livsstilen og fortiden. Seriøst, jeg vokste opp med en skikkelig forelskelse i Cary Grant! Jeg blir veldig nostalgisk av 1940-tallet.

Alle romanene dine har en romantisk side. Hva inspirerer deg til disse kjærlighetshistoriene?
– Jeg må innrømme at jeg er en romantiker av hele mitt hjerte. Jeg elsker en god kjærlighetshistorie! Jeg skriver den type historier jeg selv liker å lese, og når det er et element av romantikk i dem – da blir det enda bedre!


Basert på et intervju i NW Book Lovers

Publisert 01.09.20