Harry Hole er her igjen. For tolvte gang. Når dusinet er fullt i en krimserie, er det ikke så rart om vi nærmer oss slutten. Jo Nesbø kan bekrefte at det stemmer. Som vanlig legger han til at vi bare nærmer oss den.

Oransje brilleglass

–Å skrive Kniv var kult. Eller ... når jeg tenker meg litt om, tenker på innholdet, var det ikke så kult. Kanskje heller utfordrende, interessant og helt jævlig, sier Nesbø i et større intervju om Kniv. Han er god til å legge fremtiden for Harry helt åpen. Blunker lurt gjennom oransje solbrilleglass når han blir spurt.

Brillene er blitt et slags varemerke for Nesbø de siste årene. Ikke av forfengelige årsaker. –Jeg har en kronisk øyebetennelse, regnbuehinnebetennelse på fagspråket. Farget glass irriterer øynene mine mindre, sier Nesbø.

Vi lesere burde være glade for at han tar vare på øynene. Nok en gang har han levert en 500 siders murstein om krimhelten over alle norske krimhelter. Og nok en gang har det meste av teksten sett dagens lys i Thailand, dit han drar hver vinter for å skrive og klatre.

Naken som forfatter

–Det er alltid nervepirrende å gi fra seg et manus. Å skrive bøker er en sårbar greie. Når man skriver poplåter for et band, taper og vinner man sammen. Som forfatter er du mer naken, og står alene. Å levere fra seg manus er som å si: – Dette er de beste 500 sidene jeg kan komme opp med – elsk meg, vær så snill, sier Nesbø. Han sier selv at han har prioritert karrieren som forfatter foran familien. Han kjenner en dyp kjærlighet til både jobben og ansvaret for å gjøre noe han og andre mennesker kan ha glede av. Det er bare sånn han er skrudd sammen.

Lengselen etter frihet

–Jeg lever jo som en munk. Står tidlig opp for å skrive. Kjenner ikke behovet for å omgi meg med andre mennesker hele tiden. Folk tror det handler om streng disiplin. Sannheten er at det dreier seg om lengsel etter frihet, et slags albuerom til å gjøre det jeg vil. Derfor er det viktig for meg å være privat.

Jobben min er jo å fortelle, og det er fort gjort at fortelleren kommer i veien for fortellingen når fortelleren blir en medienisse. Jeg liker godt å skru av alt. Er du for eksponert og alle vet alt om deg, er du jo på scenen hele tiden. Jeg har ikke lyst til å være der, slår Nesbø fast.

Juger så det renner

Ambisjonen hans er alltid å få til noe som er bedre. Det er derfor han står opp om morgenen, og setter seg foran tastaturet. Kniv skal bli bedre enn Tørst. Slik har det vært siden han kom med sitt første eventyr om Harry Hole i 1997, kalt Flaggermusmannen.

Kniv starter akkurat der Tørst konkluderte, og Nesbø minner oss gjerne på at han ikke er så opptatt av realismen når fortellingen om Harry blir til. I et tidligere intervju med Krimklubben sa han: –Jeg juger så det renner for å få det troverdig. Virkeligheten vil uansett alltid overgå fiksjonen.

Forfatterens alter ego?

Mange lesere ser for seg Jo Nesbø når de leser om Harry Hole. Ifølge forfatteren selv er nok Harry og Jo ganske like på flere områder, men Harry er definitivt ikkeforfatterens alter ego. Det er umulig for Nesbø å skrive uten å bruke mye av seg selv, og Harry var ikke en person han måtte bruke mye tid på å etablere. De bodde på samme sted, likte den samme musikken og de samme filmene. Og begge to er litt «lonere», de liker godt å være alene. Dessuten har Harry og Jo én viktig sak til felles: Suksess er ferskvare. Lykken er å alltid være på vei mot den neste umulige utfordringen.

Av Bernt Roald Nilsen
Publisert 15.05.2019