INTERVJU MED LUCINDA RILEY

— Tiggy er den av søstrene som ligner mest på meg selv

Lucinda Riley. Foto: Astrid Waller
Lucinda Riley. Foto: Astrid Waller

Dette forteller Lucinda Riley om sin hovedfigur i Månesøsteren.

Tiggy er den mest spirituelle av søstrene, og de erter henne stadig med kallenavnet ‘snøfnugg’. Hvordan fant du frem til stemmen hennes?

– Jeg  gledet meg veldig til å ta fatt på Tiggys historie, for jeg følte på flere måter at hun var den søsteren som lignet mest på meg selv. Da jeg skrev de andre bøkene i serien, begynte jeg alltid med fortidshistorien, for deretter å skrive om søstrene i nåtid. Men når det gjelder Månesøsteren, begynte jeg med Tiggys stemme og alt falt bare helt naturlig.

Jeg prøver å unngå å si at jeg bruker meg selv i karakterene, både Tiggy og jeg har en lidenskap for det spirituelle og samme måte å se verden på. Jeg elsket hvert sekund mens jeg skrev om henne. Det føltes så enkelt.

 

Du er selv utdannet ballettdanser, prøvde du deg noen gang på flamenco? Hvordan arbeidet du med research i Granada?

– Jeg  ville skrive om en danser i løpet av serien, og jeg tenkte at Tiggy, som er så grasiøs, ville passe best. Det var svært fascinerende å være der og utforske Sacramonte, og det beste var den kvelden jeg opplevde et live flamenco-show i en av hulene oppe i fjellet.

Det å være så nær gitano-danserne og å oppleve den kraftfulle musikken, tok meg virkelig tilbake til Lucías tid. Og som en avslutning på denne herlige tiden, tok jeg en dans med dem!

 

Karakteren Lucía Albaycín er basert på den berømte flamenco-danseren Carmen Amaya. Hvor mye av Lucías historie er Carmens?

– Carmen Amaya var en ekte legende – alt vi vet om henne er overlevert muntlig. Dermed har historien også stadig blitt endret. Ikke engang Sevilla kunne bekrefte konkrete detaljer som når og hvor hun ble født. Derfor valgte jeg å frigjøre meg fra mytene om Carmens liv, og fant opp karakteren Lucía Albaycín.

Hennes elsker, Meñique, er løselig basert på gitaristen Sabicas, som var Carmens partner i størsteparten av hennes liv. Og fortellingen om da flamenco-troppen gjemte seg i kjelleren under et teater da Madrid ble angrepet, og deres senere flukt til Lisboa, skal visst nok være sann.

 

Du utforsket aboriginkulturen i Perlesøsteren og har nå undersøkt sigøynerkulturen i Månesøsteren. Hva er det som drar deg mot disse undertrykte folkeslagene?

Romani- og gitanokulturene fascinerte meg med sin nære forbindelse til jorden og naturen, men også med historiene om underverdenen, og deres sterke åndelige tro. Det er det som tiltrekker både Tiggy og meg.

Sigøynerkulturer over hele verden har vært ofre for forfølgelse i århundrer. Ved å snakke med sigøynere i Granada og å lese mye om de britisk-romanske sigøynerne, håper jeg at jeg har skildret deres tradisjon og historier på en rettferdig og sann måte.

 

Skrevet 06.02.2019

Vi snakker med hovedbokforfatterne